Siste oppdatering

Stadnamn og offisielle språk i Noreg

Rettskrivingsreglane for norsk, samisk og kvensk ligg til grunn når skrivemåten av stadnamn skal fastsetjast.

Denne artikkelen finst òg på nordsamisk, sjå Báikenamat ja riektačállin.

I norsk rettskriving har me to målformer med to sett rettskrivingsreglar: bokmål og nynorsk. I tillegg har me regions- eller minoritetsspråka samisk (sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk) og kvensk.

Norsk

Tidlegare normeringsreglar for stadnamn, som gjaldt frå 1912 til 1957, slo fast at nynorsk rettskriving (landsmålsrettskrivinga) skulle følgjast. Til dømes skulle ein skrive -vatn og -skjer over heile landet, jamvel der lokal uttale var /vann/ og /skjær/.

I dagens regelverk står begge målformer likt. Hovudregelen er at skrivemåten skal følgje den rettskrivingsforma som passar best med den lokale nedarva uttalen.

Det er irrelevant å skilje mellom bokmål og nynorsk ved skrivemåten av stadnamn. Innsjønamna Kilevann og Mjøvann i Skien kommune skal til dømes skrivast slik både i bokmåls- og nynorsktekstar, medan Botsvatn og Kaldsvatn i Bykle kommune skal skrivast med -vatn.

Fleirspråklege område

For fleirspråklege område er regelen i lov om stadnamn § 11 andre ledd at samiske og kvenske namn som vert nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, til vanleg skal brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register, saman med eventuelt norsk namn.

§ 4 i forskrift om stadnamn gjev reglar for geografisk utbreiing av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk rettskriving.

Forvaltningsområdet for samisk språk

I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkjefølgja av namna vere samisk, norsk, kvensk.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfattar dei fire nordlegaste fylkeskommunane og desse kommunane (sortert på fylke):

Finnmark – Finnmárku – Finmarkku:
Deatnu – Tana, Guovdageaidnu – Kautokeino, Kárášjohka – Karasjok, Porsanger – Porsáŋgu – Porsanki, Unjárga – Nesseby

Troms – Romsa – Tromssa:
Dielddanuorri – Tjeldsund, Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono, Loabák – Lavangen

Nordland – Nordlánnda – Nordlánda – Nordlaante
Aarborte – Hattfjelldal, Hábmer – Hamarøy

Trøndelag – Trööndelage:
Raarvihke – Røyrvik, Rosse – Røros, Snåase – Snåsa

Fleirspråklege fylkesnamn

Nordland – Nordlánnda – Nordlánda – Nordlaante har namn på fire språk. Troms – Romsa – Tromssa og Finnmark – Finnmárku – Finmarkku er trespråklege namn, medan Trøndelag – Trööndelage og Innlandet – Sisdajve er tospråklege namn.

Kommunar med tospråklege namn:

Fem kommunar i Finnmark: Deatnu – Tana, Guovdageaidnu – Kautokeino, Hammerfest – Hámmerfeasta, Kárášjohka – Karasjok, Unjárga – Nesseby

Fire kommunar i Troms: Dielddanuorri – Tjeldsund, Harstad – Hárstták, Loabák – Lavangen, Rivtták – Gratangen

Åtte kommunar i Nordland: Aarborte – Hattfjelldal, Evenes – Evenášši, Fauske – Fuossko, Hábmer – Hamarøy, Rana -Raane, Sortland – Suortá, Steigen – Stájggo, Sørfold – Fuolldá

Sju kommunar i Trøndelag: Levanger – Levangke, Namsos – Nåavmesjenjaelmie, Raarvihke – Røyrvik, Rosse – Røros, Snåase – Snåsa, Steinkjer – Stïentje, Trondheim – Tråante

Kommunar med trespråklege namn:

Fem kommunar i Troms og Finnmark: Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono, Lyngen – Ivgu – Yykeä, Nordreisa – Ráisa – Raisi, Porsanger – Porsáŋgu – Porsanki, Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono

Av di samisk og kvensk er kasusspråk, skal genitivsforma av stadnamnet brukast når nemninga for fylke og kommune (funksjonstillegget) er med.

Det samiske namnet står fyrst for kommunane som er med i forvaltingsområdet for samisk språk, utanom for Porsanger kommune, sjå ovanfor. Korrekte skrivemåtar av fleirspråklege fylkes- og kommunenamn:

Fylkesnamn

Finnmark

Troms

Nordland

Trøndelag

Del
XPPT