Feil og mangler i eiendomskartet

Hvis du ser feil i opplysningene om din eiendom, for eksempel adresse, grenser, eller bygningsopplysninger kan du be om retting hos kommunen. Hvorvidt feilen kan rettes eller ikke, kravene til dokumentasjon og kostnad for retting, reguleres av matrikkelloven. Det er kommunen som vurderer om opplysningene kan rettes, eventuelt om det må løses på andre måter.

Grenser i eiendomskartet

I eiendomskartet finnes det ulike grenser og avgrensninger for eiendommer. Grensene er lagt inn på bakgrunn av den dokumentasjonen som fantes da de ble registrert. Hvor nøyaktig en grense er registrert i registeret, vil derfor variere mye og er blant annet avhengig av hvordan og når informasjonen om grensen har oppstått.

I Norgeskart kan du se grensene for en eiendom. Du søker frem opplysninger ved å oppgi adressen eller kommune, gårds- og bruksnummer, eller du kan navigere deg frem til eiendommen i kartet. Velg «Se eiendomsinformasjon» og «Vis mer informasjon» for å se hva som er registrert.

For enkelte eiendommer er det ikke lagt inn grenser i det hele tatt, mens andre er helt eller delvis avgrenset av hjelpelinjer. De ulike typene er nærmere beskrevet under areal og arealmerknader.

Eldre grenser, fra før 1980, utenfor byer og tettsteder kan ha svært varierende nøyaktighet. Slike grenser er som hovedregel ikke målt inn og koordinatfestet. I marka er slike grenser gjerne merket med kors i fjell, røys, kamstål og liknende. Eldre grenser i byer og tettsteder, etter 1965, er som hovedregel målt inn og koordinatfestet med god nøyaktighet.

Nyere grenser, etter 1980, er som hovedregel målt inn og koordinatfestet med god nøyaktighet i kartforretning eller kart- og delingsforretning frem til 2010, oppmålingsforretning etter 2010 eller de har vært del av en jordskiftesak. Slike grenser er som hovedregel merket med grensemerker i aluminium.

Opplysninger om eiendommers areal

Arealet beregnes på grunnlag av registrerte eiendomsgrenser i Eiendomsregisteret. Det kan være mangler i grenseinformasjonen som gjør at arealet ikke stemmer, er usikkert eller det ikke er mulig å beregne areal. For eierseksjoner uten registrert eksklusivt uteareal vil det ikke være areal. Dersom arealet er beregnet delvis på grunnlag av hjelpelinjer, er arealet upresist. Dette vil fremgå av arealmerknadene.

For å vurdere kvaliteten på grenser og arealer kan du benytte arealmerknadene og se på hvilke grenselinjer som er registrert. Når det er en arealmerknad på eiendommen betyr det at en eller flere av grensene er registrert med en usikkerhet. For en fullstendig oversikt over din eiendom kan du bestille et matrikkelbrev fra kommunen, dette er gebyrbelagt.

Hvis eiendomsgrensen er feil eller mangler

Hvis du har oppdaget en grense du mener er feil, eller du har informasjon om en grense som ikke er registrert, kan du kontakte kommunen hvor eiendommen ligger. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og har ansvar for å veilede.

Hovedregelen er å få gjennomført en oppmålingsforretning. Det må bestilles hos kommunen og det må betales gebyr. I en del tilfeller er dette den påkrevde måten, men i andre tilfeller er det mulig å kreve retting.

Opplysninger om grenser og punktfeste kan også registreres etter avtale mellom partene når vilkårene for det er oppfylt. Eventuelt kan de rettes hvis det kan dokumenteres at opplysningene er feil og du har dokumentasjon på det som skulle vært registrert.

I slike saker er det derfor nødvendig at du fremskaffer dokumentasjon som viser hva du mener er de riktige grensene for eiendommen. Dette kan være gamle skylddelingsforretninger og utskiftingskart, jordskiftesaker eller andre dokumenter som gjelder eiendommen. Hvis noen av disse dokumentene er tinglyst, kan du bestille en kopi fra Kartverket eller Statsarkivene hvis du ikke har de selv.

Med slik dokumentasjon kan du kontakte kommunen for nærmere veiledning. Dersom du og naboen er uenige om hvor grensen går, kan verken Kartverket eller kommunen avgjøre tvisten. Saken må bringes inn for forliksrådet, de ordinære domstolene eller jordskifteretten.