Bygningstyper i Eiendomsregisteret

En bygning er en konstruksjon som kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting. En bygningstype beskriver bygningens funksjon og bruk.

Eiendomsregisteret inneholder bygninger som er planlagt, under oppføring, fullført, revet, brent eller av en annen grunn er utgått. Hva som er registrert på din eiendom kan du se når du logger inn i innsynsløsningen.

Om en bygning er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, finner du mer informasjon om på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet.

Eksempler på bygningstyper

Her er noen vanlige bygningstyper for bolig og fritidsbolig som du finner i Eiendomsregisteret:

Enebolig: En frittliggende bygning med kun én bolig bruksenhet, eventuelt med flere når det er hybel/utleie. Dette inkluderer også våningshus på gårdsbruk. Eksempler på bygningstyper er: 111 Enebolig, 112 Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet o.l. og 113 Våningshus.

Tomannsbolig: En bygning med to boligenheter, som kan være vertikalt eller horisontalt delt. Eksempler på bygningstyper er: 121 Tomannsbolig, vertikaldelt og 124 Våningshus, tomannsbolig, horisontaldelt.

Rekkehus: Boliger som er koblet sammen i en rekke, minimum 3 boliger, hver med egen inngang og uten fellesareal i bygningen. Bygningstype 131 Rekkehus.

Kjedehus: Boliger som er koblet sammen med mellombygninger som garasjer eller boder. Det må bestå av minimum 2 boliger. Kjedehus benevnes også/kalles(?) ofte som eneboliger i kjede. Bygningstype 133 Kjedehus inkl. atriumhus.

Terrassehus: Dette er større boligbygninger i bratt terreng, avtrappet eller forskjøvet i forhold til hverandre, slik at hver enhet ofte vil ha en terrasse på taket til enheten under. Bygningstype 135 Terrassehus.

Store boligbygg: Bygninger med fem eller flere boliger, ofte med felles innganger. De kan både horisontale og vertikale boligskiller, være frittliggende eller sammenbygde. Store boligbygg kan være en enkeltstående blokk, terrasseblokk eller utgjøre en kvartalstruktur. Eksempler på bygningstyper er: 141 Stort frittliggende bol.bygg på 2 etasje, 143 Stort frittliggende bol.bygg på 5 etasje el. mer og 145 Store sammenb. bol.bygg på 3 og 4 etasje.

Fritidsbolig: Bygninger som brukes som hytter, sommerhus eller landsteder, og ikke som permanente boliger. Bygningstype 161 Hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg.

Garasje, båthus og anneks: Bygninger som brukes til parkering, oppbevaring eller som tilleggsbygg til boliger og fritidsboliger. Bygningstyper er: 181 Garasje, uthus, anneks knyttet til bolig, 182 Garasje, uthus, anneks knyttet til fritidsbolig og 183 Naust, båthus, sjøbu.

Bygningsnummer

Alle bygninger får et eget bygningsnummer. Dette er bygningens unike nummer og brukes for å identifisere bygningen. Når en bygning registreres i Eiendomsregisteret tildeles bygningsnummeret automatisk og det består i dag av ni siffer (for eksempel 123456789). Hvis det er gjort endringer på bygget, som å bygge et tilbygg, vil dette tilbygget få det samme bygningsnummeret, men med et løpenummer i tillegg markert med -1, -2 osv. på slutten av bygningsnummeret (for eksempel 123456789-1). Det er ikke alle innsynsløsninger som viser bygningsendringer.

Bruksenhetstype

I en bygning kan det det være en eller flere bruksenheter. Typen beskriver bruken av bruksenheten. Vi har i dag fem bruksenhetstyper:

• Bolig
• Ikke godkjent bolig
• Fritidsbolig
• Annet enn bolig
• Unummerert bruksenhet

For en enebolig vil det som hovedregel være registrert én bruksenhet av typen bolig. Hva det er gitt tillatelse til er også grunnlaget for hvilken eller hvilke bruksenheter som er registrert i Eiendomsregisteret.

Les mer om bruksenhetstyper i artikkelen LENKE.

Korrigering av feil eller mangler

Å ha korrekt og oppdaterte opplysninger om bygninger i Eiendomsregisteret er viktig for riktig forvaltning. Det hjelper myndighetene med å planlegge og administrere eiendommer effektivt, og sikrer at du som eier har riktig informasjon om dine bygninger.

Hvis du mener en bygning du eier er registrert med feil bygningstype, eller andre opplysninger mangler, i Eiendomsregisteret er dette noe kommunen må vurdere om skal og kan rettes. Bygninger oppført etter 1983 er som hovedregel godkjent etter dagens eller tidligere plan- og bygningslov. Eldre bygninger oppført før Eiendomsregisteret ble etablert er registrert med få opplysninger og vil ofte ha et ekstra behov for oppdateringer.

Du sender krav om retting til kommunen der bygningen ligger med:
• Dine kontaktopplysninger
• Eiendommens gårds- og bruksnummer og hvilken bygning det gjelder
• Beskrivelse av feilen eller hva som mangler, og hva du mener det skal endres til
• Dokumentasjon som underbygger kravet

Reglene om retting finner du i matrikkelloven.

Fritidsbolig, koie eller seterhus

En fritidsbolig er en bolig som ikke benyttes som permanent bolig. Dette gjelder bygninger for hytter, sommerhus og landsteder. Bygningstypen «161 Hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg» kan også benyttes når det er flere som har fritidsbolig i samme bygningen. Bruksenhetene skal registreres med bruksenhetskode «fritidsbolig».

Under kategorien fritidsbolig finner vi også bygningstypene «162 Helårsbolig utenom våningshus som benyttes som fritidsbolig» og «163 Våningshus som benyttes som fritidsbolig». Disse typene kan benyttes for bygninger som er tillatt eller lovlig etablert som helårsbolig, men som i praksis bare blir bebodd fra tid til annen. Det er ikke nødvendigvis tatt stilling til om slik bruk er innenfor rammene av en tillatelse eller lovlig etablert bruk. Bruksenheten vil fortsatt stå med type bolig.

Hvis du har en koie eller seter benyttes to bygningstyper «171 Seterhus, sel, rorbu o.l. » og «172 Skogs- og utmarkskoie, gamme». Dette er bygninger som er beregnet for periodisk opphold/overnatting i tjeneste eller arbeid. Hvis bruken i dag ikke lengre er til tjeneste eller arbeid kan det være grunn til å gjøre endringer i registreringen i Eiendomsregisteret. Hvor gammel bygningen er og hvor lenge siden bruken ble endret har noe å si på om det er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven å få dette endret