Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnbok og matrikkel
Tilgang til eiendomsdata er gratis i Norge. Det betyr ikke at alle kan få tilgang til alle data. Hvilke data dere kan få tilgang til avhenger av hvem dere er og hvordan dataene skal leveres.
I denne artikkelen forklarer vi nærmere hvordan virksomheter kan søke om å få data utlevert fra matrikkelen og grunnboken via et API.
Hvordan man kan få tilgang til opplysninger om din eiendom eller enkelteiendommer kan du lese i artikkelen om tilgang til åpne eiendomsdata.
Journalister som søker om innsyn i postjournal, pantebok eller journal for tinglysingsregisteret kan lese mer om postlister og innsyn.
Hvilke opplysninger kan dere få tilgang til gjennom API`et?
Eiendomsdata inneholder personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger forutsetter et rettslig grunnlag. Utleveringsforskriften har derfor regler som bestemmer hvem som kan få tilgang til hvilke data i grunnboken og matrikkelen. Både virksomheter som har et behandlingsgrunnlag og virksomheter som videreformidler til virksomheter med behandlingsgrunnlag kan få dataene utlevert.
Behandlingsgrunnlag for elektronisk utlevering av eiendomsdata:
- Virksomheter som kan motta alle opplysninger: Nærmere angitte typer virksomheter, nevnt i utleveringsforskriften § 4 (3), kan få utlevert alle opplysninger fra grunnboken og matrikkelen. Dette gjelder blant annet stat og kommune, banker, advokater, eiendomsmeglere, presseorganer etter medieansvarsloven § 2 og andre med særskilt samtykke fra Statens Kartverk.
Virksomhet som har hjemmel i matrikkellova § 30 første ledd eller som videreformidler opplysninger til noen med slik hjemmel, kan også få alle opplysninger om hva som er registrert i matrikkelen.
Opplysninger om skjermingsverdige bygninger og skjermet adresse er imidlertid unntatt. Nærmere om dataene i API`et [her lenke til Magi sitt oppsett?]
- Virksomheter med berettiget interesse, jf utleveringsforskriften § 4 (4) og (5) kan få
a) opplysningene fra grunnboken med unntak av opplysninger om heftelser på eiendommens grunnbokblad og hjemmelshavers personnummer/d-nummer
b) kan få opplysninger fra matrikkelen som nevnt i forskriften § 3 tredje ledd. Nærmere om dataene i API`et her [lenke til Magi sitt oppsett?]
Det er ikke ment at det skal være en «høy terskel» for hvilket formål som faller innenfor begrepet berettiget interesse. Den som har et næringsformål anses som utgangspunkt å ha berettiget interesse. Virksomheter med undervisnings- eller forskningsformål anses uten nærmere vurdering å ha berettiget interesse.
- Opplysninger som er åpne for alle er tilgjengelig via Seeiendom. Det kan gis elektronisk tilgang til noen typer data via Geonorge sin side og leveransene Rest API adresse og Eiendomskart Teig.
Kartverket utleverer etter søknad data nevnt i punkt én og to via et maskinlesbart grensesnitt, et API. Kartverket skal sikre at utleveringen er tilpasset de opplysningene mottakeren har lov til å motta.
Det er viktig gå merke seg at ingen kan benytte opplysninger fra grunnboken eller matrikkelen til reklame- eller markedsføringsformål uten etter samtykke fra den opplysningene gjelder. Dette innebærer for eksempel at man ikke kan bruke opplysningene til å kontakte potensielle nye kunder, men at man kan bruke det i forhold til eksisterende kunder for å kontrollere at de fortsatt er rette vedkommende.
Hvordan søker dere?
Kartverket vurderer på bakgrunn av virksomhetens søknad hvilke opplysninger den enkelte virksomhet kan motta. API`et vil være tilpasset de opplysningene det er grunnlag i regelverket for å utlevere. Det er laget et webskjema som dere kan fylle ut og sende inn.
På bakgrunn av opplysningene i skjemaet vil Kartverket ta stilling til om vilkårene for utlevering er oppfylt, og hvilke opplysninger det er grunnlag for å utlevere i den enkelte sak. Det er derfor at viktig at søknaden angir alle relevante forhold.
Før dere fyller ut webskjemaet er det derfor viktig at dere tar stilling til hvilke data i grunnboken og matrikkelen dere trenger, og hva dere skal bruke dataene til (formålet med innhenting av dataene). På bakgrunn av opplysningene i søknaden avgjør Kartverket om vilkårene for utlevering er oppfylt, og hvilken tilgang som kan gis.
Benyttes dataene til noe mer eller annet enn det formålet som ble angitt i den opprinnelige søknaden, må virksomheten fremme en ny søknad på dette grunnlaget.
Hva er deres forpliktelser når eiendomsdata er utlevert til dere?
Forpliktelser i utleveringsforskriften
Grunnboken og matrikkelen inneholder personopplysninger, deling av opplysningene er derfor omfattet av personopplysningsloven. Kartverket er behandlingsansvarlig frem til opplysningene er utlevert.
Hvis dere er databehandler, og kun videreformidler til andre virksomheter (tredjeparter) med behandlingsgrunnlag, må dere påse at det foreligger en databehandleravtale. Deres grunnlag for tilgang til opplysninger betinges da av tredjepartens behandlingsgrunnlag.
Dere må påse at data bare videreformidles til mottakere som skriftlig erklærer at de vil overholde gjeldende personvernlovgivning.
Det er laget en veileder til utleveringsforskriften som forklarer reglene nærmere.
Forpliktelser som avtalepart
Før data kan utleveres inngås det en avtale mellom Kartverket og dere. Der klargjøres pliktene mellom avtalepartene.
Deres plikter etter utleveringsforskriften og avtalen omfatter blant annet plikt til å:
- Gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre og påvise at behandlingen av dataene utføres i samsvar med personvernforordningen og personopplysningsloven
- Sørge for at tilgangen til informasjonen gis i henhold til utleveringsforskriftens regler
- Sørge for at viderebehandling av opplysningene ikke skjer i strid med personopplysningslovens regler
- Sørge for at disse bestemmelsene skriftlig er videreført til deres kunder
- Plikt til å følge opp dersom virksomhetens kunder bryter disse reglene for informasjon mottatt fra Kartverket
Konsekvenser ved brudd på regelverket
Kartverket kan stenge elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen hvis dere som mottar opplysningene ikke overholder forpliktelsene i forskriften, jf. utleveringsforskriften § 6 (1). Før stenging kan iverksettes, skal dere varsles. Slik varsling kan utelates når vesentlige personvernhensyn står i fare for å bli krenket eller stengingen skyldes konkurs.
Datatilsynet er tilsynsmyndighet etter personopplysningsloven. Datatilsynet kan blant annet gi advarsler, fatte pålegg og ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på personopplysningsloven. Kartverket kan stenge tilgangen til eiendomsdata hvis Datatilsynet har kommet til at en virksomhet har overtrådt personopplysningsloven.
E-posten er sendt